Som navnet tilsier er dette opprinnelig en Dansk Svensk rase. Den kan spores langt tilbake i tid og var en ypperlig rottefanger og vakthund på gårdene. Da industrialiseringen og sentraliseringen kom stod Gårdshunden i fare for å bli utryddet. Et nitidig arbeid med å samle rasetypiske individer ble startet i midten av 1980 årene for å redde rasen.

Gårdshunden er en liten hund, 30-39 cm i mankehøyde. Alle farger er tillatt og hvit farge skal totalt sett være den dominerende fargen. De finnes som sort trefarget, brun trefarget, gul og hvit, brun og hvit, noen er helt hvite, andre er viltfarget hvor noen av hårstråene har forskjellig farge fra rot til spiss.
Kroppen til en Gårdshund skal være mer kvadratisk enn rektangulær og med god benstamme, god dybde og god bredde i brystet. Ribbena skal være velvet og underlinjen skal være mer rett enn oppknepet i bukdelen. Hodet er relativt lite og trekantet uten å være snipete i nese partiet. Skallen er relativt bred og svakt velvet og skal ha tydelig stopp. Halsen skal være middels lang og kraftig. Ørene skal være vippeører eller rosenører. Halelengden varierer mellom individene fra stumphale til lang hale i og med at noen Gårdshunder bærer stumphalegenet. Eksteriørmessig er Gårdshunden kjent for å være relativt sent ferdig utviklet, ofte ikke før i 2-3 års alderen.

Gårdshunden skal være en våken, intelligent, vennlig og livlig hund. Den liker utfordringer og krever oppmerksomhet og engasjement. Gårdshunden er lettlært og kan fint brukes som lydighetshund, agilityhund og brukshund. Noen bruker den også som jakthund på fugl og hjortevilt og noen som gjeterhund på storfe. I Sverige finnes flere godkjente redningshunder av rasen. Mange har den bare som en turkamerat og familiehund og den er kjær og glad i alle familiemedlemmer som en hovedregel.